Vi blir hva vi spiser, og det blir også dyrene våre!

Foredrag av Anna Haug, fra Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa vår.

Du blir hva du spiser!

Det gjelder både for oss og husdyra våre. Sammensetning av kjøtt bestemmes i stor grad av fôrets sammensetning.

Lam, sau og geit får gras og grovfôr.

Storfe får 50% kraftfôr og 50% grovfôr.

Gris og fjørfe får nesten bare kraftfôr.

Kjøtt fra dyr på beite /grovfôr er spesielt sunt.

Kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr kan ved enkle tiltak bli like sunt.

Kylling og svin fôr har et stort forbedringspotensiale.

Hvorfor er ikke kjøtt så sunt som det burde?

Det inneholder for mye omega-6 hvis dyrene er fôret med vanlig kraftfôr. Og for lite selen.

Omega 6:

Kilder til linolsyre er soyaolje, margarin, kornprodukter, maisolje, solsikkeolje, kraftfôr à arakidonsyre: finnes i kjøtt fra dyr fôret med omega 6.

Omega 3:

Kilder til alfalinolensyre: Gras, grønne blader, grovfôr, linfrø, rapsfrø  à EPA finnes i fisk og kjøtt fra dyr fôret med omega 3.

Hva er galt med omega-6 fettsyren arakidonsyre?

Kjøtt, innmat og egg er kildene for arakidonsyre i kosten. Arakidonsyre omdannes i cellene våre til hormonlignende stoffer som i overskudd forverrer betennelse. Det dannes også hormonlignende stoffer fra omega-3 fettsyren EPA. Disse to fettsyrene ligner hverandre i struktur, og det er en konkurranse mellom dem i cellene. De omdannes til stoffer med delvis forskjellig virkning, og produksjonshastigheten kan være meget forskjellig. Vi trenger en balanse mellom disse stoffene samt at det verken bør dannes for lite eller for mye. I vestlig kosthold er det for høyt inntak av omega-6 fettsyrer sammenlignet med inntaket av omega-3 fettsyrene, hvilket fører til både overproduksjon og ubalanse. Arakidonsyre  omdannes til hormonlignene stoffer som i overskudd forverrer betennelse.

Ubalanse:

For mye omega 6 gir betennelser, blodpropp, åreforkalkning, svekket antikreft immunforsvar, aktiverer smertefibre, kontraksjon av galatt muskulatur, innvekst av blodårer.

For lite omega 3 gir mindre antibetennelse, mindre antiblodpropp, uheldig for hjernen, dårlig sædkvalitet osv

Fettsyrene i dagens kylling er 16 ganger mer arakidonsyre enn EPA i vanlig kylling.

Ved å forandrer litt i fôret (raps og lin i steden for soya) er forholdet bare 2:1.

Omega 6 vs. 3 forholdet er 6:1 i nåværende kylling  vs 2:1 med riktig fôr.

Omega 3-fettsyrer EPA, DPA og DHA. De finnes også i kjøtt fra grasfôrede dyr eller dyr som er fôret med omega-3-rike oljer.

På Island og i Frankrike bidrar kjøtt mer enn fisk i inntaket av disse omega 3-fettsyrene i kostholdet. Det er fordi kyrene beiter ute. Kjøtt fra dyr fôret med gras eller lin- og rapsolje inneholder betydelige mengder av de lange omega3-fettsyrene .

Helseefekter av DHA, EPA og DHLA:

Reduserer hjertesykdom, reduserer hjertearytmi, betennelse.

Hvorfor skal vi gjøre kjøttet vårt sunnere?

Fisk er en begrenset ressurs.

Produksjon av fiskeolje vil ikke dekke våre behov i framtida

Mange foretrekker kjøtt

Derfor må vi forbedre sammensetningen av kjøttet vi spiser.

I et forsøk i Irland med 50 personer har de testet ut dette på mennesker.  

50 personer spiste kjøtt 3 ganger per uke i 4 uker fra to typer dyr, som enten var gitt gras eller kraftfôr. Resultatet var at blodet hos personer som hadde spist grasbiff inneholdt mer omega 3 fettsyrer og DHA sammenlignet med de som hadde spist karftfôr-kjøtt.

Ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås forsøkte de seg også på et forsøk.

Kyllinger ble fôret opp med enten vanlig kraftfôr med 4% soyaolje eller tilsvarene fôr med 2% raps- og 2% linolje.

De delte inn studenter inn i 2 grupper på 23 persjoner. De fikk to kyllinger per uke som de skulle spise. De tok blodprøver og målte blodtrykk og vekt før og etter forsøket.

Kyllingen visste man allerede hadde store forskjeller i fettsyresammensetningen, men de ville se om dette ga utslag hos mennesker. Forsøkspersonene spiste ca 160 gram per dag i 4 uker.  

De fant klare utslag på blodprøvene på forsøkspersonene i så stor grad at det var statistisk sigknifikant.

De som fikk kyllingen som hadde spist rapsolje og linolje fikk mer EPA (omega3). Rapslinolje-kyllingen viste at de fikk i seg  142 miligram per dag, mens de som spiste soyakyllingen fikk i seg 68 milligram. EFSA (European food safety authority) anbefaler 450 per dag men allerede 250 mg beskytter mot hjerte- og karsykdommer.

Det var ingen forskjell i smak.

Hva skal man spise hvis man har kreft, allergi eller hjerte-kar-sykdommer?

Ikke kylling eller svin som får dagens kraftfôr, men heller lam, geit, vilt eller dyr som har spist grasfôr. Riktig omega3-balansert kost er betennelsesdempende og således gunstig i sykdomssituasjoner.

I tillegg til omega-balansen, mener forskerne ved UMB at selen er viktig. Vi har for lite selen i kosten, noe som kan påvirke kreft og fertilitet blant annet.

Med tilsatt organisk selen i fôret, får man opp seleninnholdet i kylling til samme nivå som i fisk.

Utfordringen for forskermiljøet i Ås er at ingen vil forske på noe som ikke er patenterbart og som man dermed ikke kan tjene penger på. Naturlig mat, bytte ut soya med raps og lin er det ikke penger i og derfor blir det ikke forsket på. Det er en enkel sak å bytte ut dette for fôrprodusentene, men det er ørlitegrann dyrere. Derfor blir ikke dette gjort før myndighetene krever det.

Men disse enkle tiltakene som å gi dyra gras som det aller beste, eller fjerne soyaolje fra fôret og tilsette raps/linolje i steden, i tillegg til selen,  bedres fettsammensetningen i kyllingemusklene og derved bedres fettsyresammensetningen hos mennesker. Vi blir friskere!

Her kan du lese deres egen rapport.