På forskning.no er det publisert en artikkel i dag og den har dannet grunnlaget for en artikkel i Aftenposten også.

Hele artikkelen fra Forskning.no.
Aftenpostens artikkel

Noen utdrag fra Forskning.no:


– Vi har funnet ut at et kosthold med 65 prosent karbohydrater, som ofte er det den gjennomsnittlige nordmann har i enkelte måltider, setter en rekke klasser av gener i gang med å jobbe overtid, sier professor Berit Johansen på NTNU. Hun har veiledet doktorgradsstudentene i prosjektet og forsket på genuttrykk siden 1990-tallet.
– Ikke bare de genene som sørger for betennelsestilstander i kroppen, som var det vi opprinnelig ville undersøke, men også gener som knyttes til utvikling av hjerte-kar-sykdommer, noen kreftformer, demens, og diabetes 2. Alle de største livsstilsrelaterte sykdommene, sier Johansen..


– Både såkalt lavkarbo og høykarbo er galt, sier Johansen. – Men lavkarbo er nok nærmest det rette kostholdet. Vi bør ikke ha mer enn en tredel karbohydrater (opptil 40 kaloriprosent) i hver porsjon, ellers stimulerer vi genene til å sette i gang den aktiviteten som danner betennelser i kroppen.


Immunforsvaret opererer som kroppens overvåkningsorgan og politi. Når for mange karbohydrater setter i gang opprustning i kroppen, mobiliserer immunforsvaret sine styrker, som om kroppen var invadert av bakterier eller virus.

Det beste er at vi kutter hardt ned på potet, ris og pasta. Og tillater oss godsakene som lenge har stått i skammekroken i kjøleskapet.




– I stedet for alle lettproduktene bør vi spise ekte majones og rømme sier Johansen, – og ha fløte i sausen, og gå for fet fisk. Når det er sagt, bør vi fortsatt huske ikke å spise for mye mat, verken til hvert måltid eller i løpet av døgnet.

Det er to viktige funn i studiene våre. Det ene er den positive effekten av mange måltider og optimal mengde og sammensetning av blant annet omega 3 og omega 6-fettsyrer. Det andre er at et karbohydratrikt kosthold, uavhengig av overspising, har konsekvenser for gener som påvirker livsstilssykdommer, oppsummerer Johansen.


– Både gener som er involvert i diabetes 2, hjerte- og karsykdom, Alzheimers sykdom og enkelte former for kreft reagerer på kostholdet, og er såkalt oppregulert ved et karbohydratrikt kosthold, sier Johansen.