For ca ett år siden la jeg og samboeren min om kostholdet til lavkarbo. Det var flere årsaker til det, men først og fremst overvekt. Siden da har jeg gått ned 27 kg og samboeren min 20. Da er vi 2/3 på vei begge to. Vi er ikke i mål ennå, så vi håper fortsatt å gå ned mer, men dette er en livsstilsomlegging, så vi kommer nok alltid til å være lavkarbere, selv om kanskje "utskeielsene" vil komme oftere når vi har nådd målet vårt. Men med det vi vet nå, kommer vi aldri til å spise store mengder karbohydrater igjen.
Vi er veldig glade i mat (og i søtsaker, i alle fall jeg), men det har ikke vært noe stort problem i det store og hele. Vi har selvsagt dårlige dager nå og da, men i forhold til tidligere "kurer" har dette gått lett. Vi spiser oss mette (ja, vi går ikke sultne!) på god og smakfull mat og jeg har overhodet ikke noe søtsug lenger. Ingen som ikke har vært mer eller mindre sukkeravhengig sjøl, kan tenke seg hvor deilig det er å ikke gå rundt å være fysen på ting hele tiden.
I forbindelse med at jeg søker mer og mer informasjon, blir jeg mer og mer skremt og frustrert og oppgitt over alle som ikke vil se at det er en matrevolusjon på gang. Kari Jaquesson kritiserer oss lavkarbere for å være fanatiske, men det er jo fordi vi har funnet en drømmemetode både for å gå ned i vekt og for å bli kvitt en masse plager, så det er jo ikke så rart at vi har lyst til å fortelle andre i samme situasjon om det. Når de får det vi VET er feil informasjon fra leger, helsemyndigheter og andre vi ser opp til som fagpersoner, må noen si i fra. Og dette er mitt lille bidrag.
Jeg kommer til å bruke denne bloggen til diverse faglitteratur og annen oppdatering på hva som skjer på helsefronten. I tillegg kommer jeg sikkert til å legge ut litt informasjon om hva vi spiser, slik at folk ser at det ikke nødvendigvis er så vanskelig å spise lavkarbo som man tror. Ingen fancy greier, bare en grei oversikt over hva vi spiser.
________________________________
About a year ago my man and myself went to a nutritionist and received information about low-carb eating and since then we have both lost a lot of weight. I have lost 27 kgs (60 pounds) and my man 20 kg (44 pounds). We're both 2/3rds on our way to our final goal. We're slowly getting there, but it takes time. But since this is a lifestyle change and not a quick fix or short term diet, we're not in a rush. (Allthough getting the new wardrobe ready could have been nice!)
The reason behind this blog is that the more I read and more knowledge I get, the more frustrated I get with doctors, and other so called experts who refuse to take in new research and see that this change can help so many people get rid of so many illnesses and pains and of course excess weight. This is my little contribution in helping spread the word. I will try to inform about what we eat, to show you that it's not difficult.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar