mandag 19. november 2012

Paleo challenge - 1 uke

Etter 1 uke på Paleo challenge, må jeg si at det går veldig bra. Buksene er løsere allerede og vekta viser bedre resultater enn på veldig lenge! Jeg har ikke helt klart 100%, men er likevel veldig fornøyd med innsatsen så langt. Jeg er litt spent på fortsettelsen, for nå er det mye juleforberedelser som skal skje, og det involverer ofte mye usunne greier. Jeg er alt for glad i jula til å kutte ut de 7 slaga, for eksempel!

I går bakte vi lefse, men de er allerede lagt i fryseren og holder seg der fram til jul. Ingen jul uten lefse, men denne er i alle fall hjemmelaget slik at den ikke inneholder andre uhumskheter enn poteter og mel.
Men heldigvis blir det jo mye god og fet kjøttmat også, så det får vel veie opp. Vi skal i alle fall forsøke å spise hjemmelaget i så stor grad som det går an, det er tross alt bedre enn kjøpemat.

Jeg spiser ikke noe særlig frokost, men lunsj har vært omelett eller en løvbiff med avokado og tomat med hjemmelaget dressing.

Middag har vi vært ganske flinke å holde oss til selv før jeg begynte med denne utfordringen, men det blir jo litt innskrenket når vi ikke kan bruke meieriprodukter. Men jeg er ikke i tvil om at det er det som har gjort til at vekta har gått riktig vei igjen. Prøvde et par av oppskriftene til Sara med bloggen Paleoliv, og en var god og en annen var helt fantastisk vond :) Men sånn går det innimellom.

Min "faste" utskeielse er litt honning i teen. Jeg klarer ikke drikke te uten søtning i, og jeg har forstått det slik at honning kan være ok, om enn ikke på 30-dagers'en. Men kanskje jeg faktisk heller burde bruke stevia? Det påvirker i alle fall ikke blodsukkeret. Mulig jeg skal se litt på det.

Det er som vanlig mye festligheter og juleforberedelser framover, men vi satser på at trenden holder seg.
Foreløpig har ting funket i alle fall og jeg håper og krysser fingrene for at jeg klarer å holde ut i 3 uker til og at vekta går riktig vei.

torsdag 15. november 2012

Foredrag av Erik Hexeberg - Transfett og hjerte-kar-sykdommer


 Søndagen på Lille Måne-konferansen begynte med et foredrag av Erik Hexeberg. Han er lege dr.med – spes. indremedisin.
Tittelen på foredaget var:
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Overlege ved Lipidklinikken mener at Norge har de siste 40 årene opplevd en nedgang i antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, noe som han mener har sammenheng med at vi har spist mindre mettet fett.

Helsedirektoratet mener også at lavere fettinntak har redusert antallet hjerte- og karsykdommer.

Men Ernæringsmeldingen sier at årsakssammenhengen er usannsynlig:  Mettet fett er ikke årsak til koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom. (Side 259.) Dødeligheten av hjerteinfarkt har gått ned jevnt siden 70-tallet. På 80-tallet har dødeligheten sunket ganske kraftig.

Faktorer som trolig har redusert forekomsten av sykdommen er blant andre tobakk og transfett
Faktorer som trolig har redusert dødeligheten er bedre akuttbehandling med hjertestarter, bedre akutt medikamentell behandlig, bedre forebyggende medisinske behandlig, PCI-behandling (blokke ut årer), akutt og halvakutt, bedre kirurkisk behandling (ABC) samt at statiner trolig har redusert nye hjerteinfarkt hos de som allerede har hatt hjerteinfarkt.

Når det gjelder konsumet av fett, altså energiprosent fra fett i vårt kosthold, så har fettinntaket totalt blitt redusert fra 40% til 35% viser tall fra helsedirektoratet. Prosentandelen av mettet fett er redusert fra 6% til 5%! Altså ingen signifikant nedgang.

Helsedirektoratet tar ikke med transfett i sine beregninger. Transfett-prosenten er redusert fra 5 til nesten 0. Reduksjonen var markant fra 1990-2000.All reduksjon av fett fra 1970 til i dag er transfett!

Effekt av 2%E transfett på koronar hjertesykdom gir 23% økt risiko for dødelighet av koronar hjertesykdom .
Hvordan påvirker transfett kolesterol?

Kolesterol lages av kroppen. Det finnes i alle cellemembraner. Det fungerer som skjelett for diverse hormoner. Det er også utgansgpunkt for vitamin D og en viktig bestanddel i galle slik at kroppen kan ta opp fett fra tarmene. Kolesterol  i blodet er pakket inn i form av Lipoproteiner.

Industrielt transfett øker (det dårlige) LDL-kolesterolet  i blodet. I tillegg reduserer det HDL-kolesterolet.
Høy energiprosent av transfett gir økt risiko for hjertesykdom.
Gamle studier, fra tiden der man faktisk fortsatt spiste transfett, viste en korrelasjon mellom høyt kolesterol og høy risiko for hjerte-karsykdom. Hvis man fjerner den kjente skadevirkningen fra transfett, er den reelle risikoen ganske liten.

Hva er sammenhengen mellom totalkolesterol og dødelighet i dag?
Nord-Trøndelag har en stor undersøkelse som undersøker hele befolkningen.
I HUNT2 (Helseundersøkelse Nord Trøndelag) ser man på alle mellom 50 og 75 år. Alle tok blodprøver og ble fulgt i 10 år.
Risiko for død av iskemisk hjertesykdom viser at dødeligheten er høyest for de som har et totalkolesterol under 5 og den ligger lavt nede for de som ligger høyere. For menn er det ingen vesentlig forskjell på dødeligheten i forhold til kolesterol.
Totaldødeligheten viser at for kvinner, jo høyere kolesterol, jo lavere dødelighet.
For menn er dødeligheten lavest for de som har kolesterolnivå mellom 5 og 5,9.
(Her finnes en annen artikkel som tar for seg akkurat dette)

Hva er så effekten av lavkarbokosthold?
Man har en to-årsstudie med ulike dietter og også en samleanalyse av 22 studier.
De testet 3 ulike dietter, lav-fett, middelhavsdiett og lavkarbo.
HDL-kolesterolet gikk klart mere opp i lavkarbo-gruppen. Dette gir en gunstig kolesterol-profil.
LDL-kolesterolet  gikk litt opp etter 6 mnd, men etter 2 år ser man en reduksjon av det ”farlige” kolesterolet.

Lavkarbo-kostholdet viser seg å være bedre enn lavfettdietten, der LDL-nivået var konstant.
Triglyserider går klart ned på lavkarbo og etter 2 år holder den seg klart lavere enn både lavfett- og middelhavsdietten. Forholdet mellom LDL- og HDL-kolesterol er en bedre målestokk enn totalkolesterol. Og hvis man måler dette, får man best resultat av å spise et lavkarbo-kosthold.
Konklusjon er at kolesterol og triglyserider er best med lavkarbo.

LDL-kolesterol (”dårlig” kolesterol) men ikke ndøvendigvis så dårlig likevel. Det finnes 7 underklasser av LDL-kolesterol og man ser på hvilken klasse LDL-kolesterolet tilhører, samt at man ser på formen på disse partiklene.
Luftige og store partikler er ufarlige. (Gunstig profil)
Små, tette partikler er forbundet med atherosklerotisk hjertesykdom. (Klasse 3-7)
Lavkarbo-pasienter har flest av de partiklene som er ufarlige og derved en gunstigere LDL-profil.
Effekten av ketogen diett på LDL-underklasser:
De som hadde gunstig LDL-profil hadde uendret profil etter 6 ukers ketogen diett.
De som hadde ugunstig LDL-profil fikk en bedre profil etter 6 ukers ketogen diett.

Så til en stor britisk undersøkelse, Women’s health initiativ. Denne undersøkelsen skulle være ”the final proof” for at redusert fett reduserte hjerte-og karsykdom.
49 000 kvinner mellom 50 og 79 år som hadde passert  overgangsalderen var med i undersøkelsen.
De be fulgt i 8 år.
3,4 % eller ca 1650 hadde fra før hjerte- og karsykdom. (Har du sykdom fra før, har du større sjansen for å få det igjen)
40% ble anbefalt diett med lite fett, resten skulle ha normal kost.
Diettmål: Redusere fettinntak til 20 E% og spise minst 5 porsjoner frukt og minst 6 porsjoner korn hver dag.
Lavfett-gruppen hadde 18 samlinger første år og kvartalsvise samlinger etterpå, altså god oppfølging.
10% forskjell på karbohydratinntak på E%. 58 vs 48%
Også omtrent 10% forskjell på totalinntak i fett. 24,5 fett mot 35% fett.
Transfett-forskjell: Konotrollgruppen 2,5%, intervention 1,6% (forskjell på 0,8%)
Etter Eriks beregninger skulle man forvente at intervensjonsgruppen fikk en lavere redusert dødelighet sammenlignet med kontrollgruppen.  Ca en 8% reduksjon.
I studien viser ingen reduksjon i forskjell av dødelighet på disse to gruppene.
De kvinnene som hadde hjerte-kar fra før, hadde en økt risiko i den gruppen som reduserte fettinntaket.

Lover mot transfett?
Det finnes ingen lovbestemt grense for innhold av transfett. Det finnes ingen krav til merking av næringsinnhold/transfett med mindre det fremmes ernæringspåstander

Konklusjon: Det foreligger ingen reell reduksjon av mettet fett fra 1975 til i dag og derfor ingen sammenheng mellom reduksjon av mettet fett og reduksjon av hjerte-karsykdommer.

Lena Beatrice har også satt seg inn i de nye kostholdsrådene.

mandag 12. november 2012

30 dagers paleo challenge?

Inspirert av Saras foredrag om Paleo-livsstil under Lille månes høstkonferanse, tenkte jeg at jeg skulle kaste meg ut i det. Litt dårlig planlegning, så det var ikke mye paleo-ingredienser til frokost og lunsj her i dag. Frokosten hopper jeg glatt over. Jeg fikk en pakke Detox Pukka-te av noen gjester her forleden, så det passet jo bra til frokost. Jeg tok en liten teskje honning i teen, honning må jo være paleo, for å ikke gå helt bananas. Jeg er jo et søtmonster uten like og drikke te uten sukker, det er bare æsj. Selv om denne Pukka-teen faktisk er ganske søt i utgangspunktet. Får se om jeg klarer å trappe ned etterhvert.

Lunsjen ble en løvbiff fra fryseren med agurk og tomat med vinaigrette-dressing og litt kjøpe-aioli (sikkert fy-fy, men den var fra Jacob's, så da er det vel ikke så galt).

Dagens middag er allerede planlagt og skal være reinskav. Den skal jo egentlig ha mye god fløte i seg, så jeg får spise den før samboer heller over fløten.

Jeg må nok skrive en handleliste og planlegge litt mer. Avocado bør vel finnes i huset framover for å få i seg nok godt fett. Og så er det jo spennende om jeg klarer å holde meg til dette når vi skal bort hver eneste helg framover.....

Paleo slik jeg ser det, er omtrent som lavkarbo, bortsett fra melkeproduktene. Som Sara nevnte, kan det være litt mye fokus på kaker og sukkererstatning i lavkarbo-leiren, og jeg trenger vel å komme meg litt bort fra det nå. Jeg må skjerpe meg, for jeg har gått opp en del kilo igjen og det er veldig dumt, når jeg følte at jeg hadde vært så flink.

Vi får se hvordan det går. Noen timer inn i 30-dagers-utfordringen og ting ser veldig bra ut! (Evig optimist!)

søndag 11. november 2012

Vi blir hva vi spiser, og det blir også dyrene våre!

Foredrag av Anna Haug, fra Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås
Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa vår.
Du blir hva du spiser!
Det gjelder både for oss og husdyra våre. Sammensetning av kjøtt bestemmes i stor grad av fôrets sammensetning.
Lam, sau og geit får gras og grovfôr.
Storfe får 50% kraftfôr og 50% grovfôr.
Gris og fjørfe får nesten bare kraftfôr.

Kjøtt fra dyr på beite /grovfôr er spesielt sunt.
Kjøtt fra dyr som spiser kraftfôr kan ved enkle tiltak bli like sunt.
Kylling og svin fôr har et stort forbedringspotensiale.

Hvorfor er ikke kjøtt så sunt som det burde?
Det inneholder for mye omega-6 hvis dyrene er fôret med vanlig kraftfôr. Og for lite selen.

Omega 6:
Kilder til linolsyre er soyaolje, margarin, kornprodukter, maisolje, solsikkeolje, kraftfôr à arakidonsyre: finnes i kjøtt fra dyr fôret med omega 6.
Omega 3:
Kilder til alfalinolensyre: Gras, grønne blader, grovfôr, linfrø, rapsfrø  à EPA finnes i fisk og kjøtt fra dyr fôret med omega 3.

Hva er galt med omega-6 fettsyren arakidonsyre?

Kjøtt, innmat og egg er kildene for arakidonsyre i kosten. Arakidonsyre omdannes i cellene våre til hormonlignende stoffer som i overskudd forverrer betennelse. Det dannes også hormonlignende stoffer fra omega-3 fettsyren EPA. Disse to fettsyrene ligner hverandre i struktur, og det er en konkurranse mellom dem i cellene. De omdannes til stoffer med delvis forskjellig virkning, og produksjonshastigheten kan være meget forskjellig. Vi trenger en balanse mellom disse stoffene samt at det verken bør dannes for lite eller for mye. I vestlig kosthold er det for høyt inntak av omega-6 fettsyrer sammenlignet med inntaket av omega-3 fettsyrene, hvilket fører til både overproduksjon og ubalanse. Arakidonsyre  omdannes til hormonlignene stoffer som i overskudd forverrer betennelse.
Ubalanse:
For mye omega 6 gir betennelser, blodpropp, åreforkalkning, svekket antikreft immunforsvar, aktiverer smertefibre, kontraksjon av galatt muskulatur, innvekst av blodårer.
For lite omega 3 gir mindre antibetennelse, mindre antiblodpropp, uheldig for hjernen, dårlig sædkvalitet osv

Fettsyrene i dagens kylling er 16 ganger mer arakidonsyre enn EPA i vanlig kylling.
Ved å forandrer litt i fôret (raps og lin i steden for soya) er forholdet bare 2:1.
Omega 6 vs. 3 forholdet er 6:1 i nåværende kylling  vs 2:1 med riktig fôr.

Omega 3-fettsyrer EPA, DPA og DHA. De finnes også i kjøtt fra grasfôrede dyr eller dyr som er fôret med omega-3-rike oljer.
På Island og i Frankrike bidrar kjøtt mer enn fisk i inntaket av disse omega 3-fettsyrene i kostholdet. Det er fordi kyrene beiter ute. Kjøtt fra dyr fôret med gras eller lin- og rapsolje inneholder betydelige mengder av de lange omega3-fettsyrene .
Helseefekter av DHA, EPA og DHLA:
Reduserer hjertesykdom, reduserer hjertearytmi, betennelse.

Hvorfor skal vi gjøre kjøttet vårt sunnere?
Fisk er en begrenset ressurs.
Produksjon av fiskeolje vil ikke dekke våre behov i framtida
Mange foretrekker kjøtt
Derfor må vi forbedre sammensetningen av kjøttet vi spiser.

I et forsøk i Irland med 50 personer har de testet ut dette på mennesker.  
50 personer spiste kjøtt 3 ganger per uke i 4 uker fra to typer dyr, som enten var gitt gras eller kraftfôr. Resultatet var at blodet hos personer som hadde spist grasbiff inneholdt mer omega 3 fettsyrer og DHA sammenlignet med de som hadde spist karftfôr-kjøtt.
Ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås forsøkte de seg også på et forsøk.
Kyllinger ble fôret opp med enten vanlig kraftfôr med 4% soyaolje eller tilsvarene fôr med 2% raps- og 2% linolje.
De delte inn studenter inn i 2 grupper på 23 persjoner. De fikk to kyllinger per uke som de skulle spise. De tok blodprøver og målte blodtrykk og vekt før og etter forsøket.

Kyllingen visste man allerede hadde store forskjeller i fettsyresammensetningen, men de ville se om dette ga utslag hos mennesker. Forsøkspersonene spiste ca 160 gram per dag i 4 uker.  
De fant klare utslag på blodprøvene på forsøkspersonene i så stor grad at det var statistisk sigknifikant.
De som fikk kyllingen som hadde spist rapsolje og linolje fikk mer EPA (omega3). Rapslinolje-kyllingen viste at de fikk i seg  142 miligram per dag, mens de som spiste soyakyllingen fikk i seg 68 milligram. EFSA (European food safety authority) anbefaler 450 per dag men allerede 250 mg beskytter mot hjerte- og karsykdommer.
Det var ingen forskjell i smak.
Hva skal man spise hvis man har kreft, allergi eller hjerte-kar-sykdommer?
Ikke kylling eller svin som får dagens kraftfôr, men heller lam, geit, vilt eller dyr som har spist grasfôr. Riktig omega3-balansert kost er betennelsesdempende og således gunstig i sykdomssituasjoner.
I tillegg til omega-balansen, mener forskerne ved UMB at selen er viktig. Vi har for lite selen i kosten, noe som kan påvirke kreft og fertilitet blant annet.
Med tilsatt organisk selen i fôret, får man opp seleninnholdet i kylling til samme nivå som i fisk.

Utfordringen for forskermiljøet i Ås er at ingen vil forske på noe som ikke er patenterbart og som man dermed ikke kan tjene penger på. Naturlig mat, bytte ut soya med raps og lin er det ikke penger i og derfor blir det ikke forsket på. Det er en enkel sak å bytte ut dette for fôrprodusentene, men det er ørlitegrann dyrere. Derfor blir ikke dette gjort før myndighetene krever det.
Men disse enkle tiltakene som å gi dyra gras som det aller beste, eller fjerne soyaolje fra fôret og tilsette raps/linolje i steden, i tillegg til selen,  bedres fettsammensetningen i kyllingemusklene og derved bedres fettsyresammensetningen hos mennesker. Vi blir friskere!
Her kan du lese deres egen rapport.

lørdag 10. november 2012

Sukkeravhengighet

Tone er alkoholiker og sukkeravhengig. Det tok henne ti år å komme til bunns i det.
Addiction på engelsk er en sykdomstilstand. Skadelig bruk er ikke en avhengighet i den forstand. En "addict" har en kjemisk avhengighet i hjernen, har med forventning til stoffets reaksjon å gjøre.

Amerikansk forskning viser at så mange som 45 % kan være avhengige av sukker. Det skyldes i stor grad økt tilgjengelighet.

Avhengighet er besettelse og tvangsmessighet.
Problemer med impulskontroll, strategisk tenkning og konsekvensanalyser. Som en missil "locked on target". Disse instinktene sitter i reptilhjernen, som fungerer ufrivillig. Det er her addiction sitter. Problemet er at vi må bruke neocortex-delen av hjernen til å overvinne avhengigheten.

Hjernen har et belønningssystem. Visom er avhengige er trolig født med for lave nivåer av endorfiner som gir lav selvfølelse, serotoniner som bl.a har med forelskelse å gjøre og dopaminer som man kan få av feks trening.

Gjenskaping av balanse tar 12-18 måneder.
Suget kommer aldri til å forsvinne, men blir redusert med tiden. Man må forebygge aktivering. Hjernens biokjemi kan repareres. Man må ha en føre var-plan.
Det finnes verktøy for å komme videre. Be om hjelp, få hjernen i balanse. Bruk telefon og nettverket til å komme over suget.

Både kunstige og naturlige søtstoffer kan bli med på å opprettholde suget. Light-brus er en stor fare. Aspartam tømmer hjernen for serotonin og kan gjøre folk depressive. Kasein fra melkeprodukter kan fungere som opioider i hjernen, så man bør se på hele kostholdet for å finne triggere til sug og avhengighet.


Posted using BlogPress from my iPad

Sukker og skadevirkninger i et evolusjonært perspektiv

Første foredrag er av Iver Mysterud og han snakker on sukkerets skadevirkninger.

Han er biolog fra Univ. i Oslo. Han skrev et kapittel i sin doktorgrad om sukker og utviklet det til å skrive en hel bok i samarbeid med Dag Viljen Polezinsky.

Kumelk og kornprodukter kom ikke inn i kostholdet vårt før rundt år 10000 f.kr. Salt var heller ikke tilstede. Raffinert sukker kom først etter 1800, potetene kom etter 1750.

De aller fleste liker søtt. Plantene utviklet søtsmaken når de ble modne, fordi da var de klare til å spre sine frø. Morsmelk er jo også søtt og det første vi får i munnen vår. I tidligere tider inneholdt modne frukter nyttige mineraler og vitaminer.

Sukker gir oss en overdreven stimuli, supernormal stimuli som kroppen reagerer på, på utsiden av det som er naturlig.

Spørsmålet er om hvor godt vi tåler de nye matvarene.
Sukker forstyrrer hormonreguleringen (hyperglykemi) og kan føre til for høyt blodtrykk. Det øker aldringsprosessen.
For lavt blodtrykk (hypoglykemi) er minst like skadelig.

Store svingninger i blodsukkeret kan føre til hyperinsulinemi og etterhvert insulinresistens. Det er relatert til et kosthold dominert av høyt glykemisk indeks.
Kan føre til kreft, (bryst, prostata, tykk- og endetarm, bukspyttkjertel), fedme, diabetes, hypertensjon, høye triglyseridverdier i blodet, hjerte- og karsykdommer, polycystiske ovarier (cyster på eggstokkene, fører til barnløshet), kviser, nærsynthet.
Høy følsomhet for karbohydrater kan også relateres til forurensning.

Lavkarbo motvirker disse problemene. Hadde vi ikke som art vært tilpasset lavkarbo, hadde vi vært utdødd for lenge siden. Vi tåler som art en god del karbohydrater, men ikke den raffinerte typen, men mange er overfølsomme og tåler ikke det samme som andre.

Vi er ikke genetisk tilpasset høyt inntak av sukker og stivelse.

Raffinert sukker tømmer oss for vitaminer og mineraler.
Sukkeret mangler hjelpestoffer for å forbrenne det og kroppen bruker sine reserver for å forbrenne det. Først tømmes blodet, så hjernen. B-vitaminmangel er et resultat fra dyreforsøk. Da blir man aggresiv og har tap av impulskontroll.
Tømmer også skjelettet for kalsium og kan føre til benskjørhet.

Sukker svekker også immunforsvaret. Høyt sukkerinntak fører til høyere epidemier, f.eks polio.

Det påvirket også sinntilstand, bedrer humøret på kort sikt, men gir dårlig effekt på lang sikt. Forverrer mental ustabilitet. Norsk forskning viser en klar korrelasjon mellom høyt brusinntak og psykiske lidelser. Norge har verdens høyeste forbruk av brus, 115 l per innbygger per år.
Stephen J. Schoenthaler har forsket på amerikanske fengsler og forbedringsanstalter. Han erstattet ferdigmat med mye sukker og fett med frukt, grønt og bedre mat. Det førte til redusert vold og aggresjon. Gjenskapt i studier med piller. Flere andre studier viser det samme. Feilernæring er en underliggende mekanisme.

Det er et stort behov for mer forskning når det gjelder livsstil og kosthold. Folk med tradisjonell livsstil har redusert forekomst av livsstilsproblemer, adferdsproblemer og mentale lidelser. Det må være et mål å redusere inntaket av raffinert sukker.

Lege John Yudkin uttalte følgende i 1972:
"Hvis bare en liten del av det vi vet om sukker ble oppdaget i forbindelse med ethvert annet stoff som brukes som mat eller som tilsetningsstoff, ville dette stoffet blitt forbudt"
Posted using BlogPress from my iPad

fredag 9. november 2012

Lille månes høstkonferanse

For 3. gang skal jeg på konferanse/foredrag i regi av forlaget Lille Måne.


Fjorårets konferanse var veldig interessant og spennende og jeg gleder meg veldig til årets konferanse også.

Lørdagen blir viet til sukkeravhengighet, foredrag om Stevia og hvordan kjøttetende dyr har bedre og sunnere kjøtt.
Jeg er spesielt interessert i sukkeravhengighet, siden jeg helt klart lider av dette sjøl.

Søndagen gleder jeg meg enda mere til, siden både Pål Jåbekk og Andreas Eenfeldt (Kostdoktorn) kommer. Pål Jåbekk har flotte blogger full av fagkunnskap og Andreas Eenfeldt har jeg hørt før og er veldig fascinert av boka hans, så det skal bli spennende å høre om han kommer med noe nytt.

I tillegg kommer Erik Hexeberg og folk fra Barefoot shoes og flere andre!

Jeg skal forsøke å blogge litt under foredragene og i alle fall ta notater slik at jeg har stoff til senere blogginnlegg!